Utdanning

EBAs medlemsbedrifter har som mål å ha tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft fra alle utdanningsnivåer innenfor EBAs virkeområder.

tunell_tremenn.jpg

EBA mener

EBA har kompetansepolitisk fokus på:

  • Bidra til økt rekruttering til bygge- og anleggsnæringen
  • Påvirke at utdanningene leverer riktig kompetanse
  • Entreprenørskolen skal være en foretrukket samarbeidspartner ved kompetanseheving

Veien til fag- eller svennebrev innen bygg og anlegg starter på Vg1 Bygg- og Anleggsteknikk, og går over fire år.

Fag- og yrkesopplæringen i Norge går over 4 år. Normalmodellen er 2 år på skole og 2 år i bedrift. Det er også mulig å gå 1 år på skole og 3 år ute i bedrift eller alle 4 årene i bedrift.

EBAs medlemsbedrifter tilbyr læreplasser i fagene fra Vg 2 Byggteknikk, Vg 2 Anleggsteknikk og Vg3 Anleggsmaskinmekaniker. I Entreprenørbedriftene er det stor variasjon i arbeidsoppgavene og aldri en kjedelig dag på jobben.

Yrkes- og studiekompetanse (YSK)
Dette er et utdanningsløp som gir dobbelt kvalifikasjon. I løpet av fire år får en YSK-lærling både fag-/svennebrev og spesiell studiekompetanse med fordypning i matematikk og fysikk.

Opplæringen skjer i nært samarbeid mellom en videregående skole med YSK og lokalt næringsliv. Den teoretiske opplæringen får du på skolen, den praktiske opplæringen får du i bedrift. Denne kombinasjonen gjennomføres alle de fire årene.

YSK er spesielt beregnet for de som planlegger å studere ved en høgskole eller et universitet, og som sikter mot å bli ingeniør eller sivilingeniør. Siden man oppnår fullt fag-/svennebrev i løpet av opplæringstiden, er det også mulig å jobbe som fagarbeider/svenn når man er ferdig med YSK-utdanningen.

Ved å velge et av de mange spennende bygg- og anleggsfagene, er man med i et stort fellesskap av dyktige og profesjonelle yrkesutøvere som er sikret arbeid for all fremtid.

Etter noen års arbeidserfaring er fagskole en naturlig videreutdanning for fagarbeideren.

Den toårige utdanningen er delt i enheter på et halvt år. Utdanningen nærmer seg ingeniørstudiet i innhold, men er mer praktisk rettet. Linjen for bygg- og anleggsfagene i fagskolen gir tekniker- og mellomlederkompetanse som entreprenørbedriftene har bruk for. Den kan gi mestertittel i tillegg.

Selv om bygg- og anleggsfagene er spesialiserte, har de også mye til felles. Fagteknikere innen husbygging, anleggsarbeid og anleggsgartnervirksomhet har behov for de samme kunnskapene innen matematikk, stikking og nivellering, materialkunnskap, konstruksjonslære, lover, regelverk og kvalitetssikring. Fagskoleutdanning er også en naturlig inngangsport til høyere utdanning.

Noen fagskoler tilbyr ettårig utdanning som BIM-tekniker. En BIM-tekniker modellerer, koordinerer og kvalitetssikrer bygningskonstruksjoner og tekniske anlegg i 3D-modelleringsprogram. Fagskoleutdanning som BIM-tekniker gir breddekompe­tanse innen BIM-programmer og digital tverrfaglig samhandling og ledelse i byggeprosesser. Det er stor etterspørsel etter BIM-teknikere blant entreprenørbedriftene.

Mesterbrevutdanningen er en utdanning for håndverkere som ønsker å starte egen bedrift - eller som ønsker en faglig ledende stilling i bedriften. Utdanningen gir kompetanse om etablering og ledelse.

Ordningen bidrar til å sikre etablering av sunne bedrifter, sikre status og styrke rekrutteringen og opplæringen i håndverksfagene. Ikke minst bidrar den til at forbrukernes interesser blir ivaretatt.

Krav for å starte utdanningen
For å starte mesterutdanningen kreves det svennebrev i det faget det skal tas mesterutdanning i. Før kursstart i yrkesteori kreves ett års praksis i faget etter avlagt svenneprøve.

Mesterbrevutdanningen tas som kveldskurs eller via internett. Utdanningen gis av Folkeuniversitetets avdelinger over hele landet. Mesterbrev kan i noen tilfeller også oppnås gjennom toårig teknisk fagskole.

På grunnlag av realkompetanse (annen utdanning og arbeidspraksis) kan det gis fritak for  hele eller deler av mesterutdanningen. Det er eget søknadsskjema for realkompetanse.

Kravene for å få tildelt mesterbrev og bli mester er at man:

  • Er myndig og bosatt i Norge
  • Har fag- eller svennebrev i et mesterfag
  • Har 2 års praksis i faget
  • Har bestått eksamenene i mesterutdanningen 

Er dette oppfylt, kan man søke Mesterbrevnemnda om å bli tildelt mesterbrev. Det gjøres på fastlagt søknadsskjema og etter å ha betalt behandlingsgebyr kr. 420.- til Mesterbrev.

Bygg- og anleggsnæringen har et stort behov for ingeniører (bachelor) og sivilingeniører (master). Mange høgskoler og universiteter tilbyr treårige bachelorprogrammer og femårige masterprogrammer innen ingeniør- eller teknologifag for bygge- og anleggsnæringen.

De fleste utdanningssteder stiller krav om studiekompetanse før opptak til ingeniør- og sivilingeniørstudiene. Studiekompetanse kan oppnås gjennom studieforberedende utdanningsprogrammer i videregående skole, gjennom påbygging til studiekompetanse etter gjennomført Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogrammer, gjennom ettårige forkurs ved de enkelte studiestedene eller gjennom fagskoleutdanning. De enkelte lærestedene gir nærmere informasjon om opptakskrav og innhold i studiene. 

Noen skoler, for eksempel Høgskolen i Telemark, tilbyr et treårig ingeniørstudium for søkere med yrkesfaglig bakgrunn og relevant fagbrev, den såkalte Y-veien. Studieopplegget er tilpasset kandidatenes fagbakgrunn, og de kan derfor starte rett på ingeniørstudier uten å gå veien om forkurs, fagskole eller påbygging til studiekompetanse.

Flere av utdanningsinstitusjonene tilbyr bachelor- og masterutdanninger som deltidsstudie. For de som er i daglig jobb, kan deltidsstudie være en fin måte å videreutdanne seg på. Via linkene til høgskolene og universitetene til høyere, kan du se om ditt nærmeste studiested tilbyr bachelor- eller masterutdanning som deltidsstudie.

KONTAKT
Thomas_Norland.jpg

Thomas Norland

Kompetansesjef, leder Kompetanseavdelingen

  Telefon:  

  Mobil:   924 23 550

  E-post: