Selv om både strømpriser og råvarepriser gikk opp før Russlands invasjon av Ukraina, er unektelig Europas første angrepskrig etter 1945 det sterkeste minnet fra 2022. Både krigen og opptakten til den, har preget og vil fortsette å prege markedet for EBAs medlemmer både i år og kommende år.

For det første har opptrappingen frem mot krigen, sammen med klimaskapte energiproblemer i Europa, gitt høyere energipriser og energivarepriser, som i mange tilfeller har slått rett inn på bunnlinjen til EBAs bedrifter.

For det andre har prisveksten, skapt av blant annet økte energipriser og knapphet på tilgang til varer fra konfliktområdene og Russland, ført til at sentralbankene har satt opp styringsrentene. Dette har planmessig redusert folks kjøpekraft, med fallende boligpriser og igangsetting som resultat.

For det tredje har den generelle usikkerheten som brer seg knyttet til fremtiden ført til nedjusterte vekstanslag for verdensøkonomien. Dette slår også inn både på boligmarkedet og i norske bedrifters fremtidsutsikter. Vår ellers så optimistiske byggenæring er plutselig blitt en av de mest pessimistiske norske næringene.

Det er ikke utenkelig at den nedturen i bransjen også virker inn på søknaden til byggfagutdanningen i videregående skole, som gikk ned for første gang siden 2019, og til byggingeniørstudiene.

Skal vi ta med oss noe positivt fra 2022, så er det at Europa tar grep for at gjøre seg uavhengig av russisk gass med et taktskifte i både energieffektivisering og lokal fornybar strømproduksjon. Den norske energikommisjonen pekte også på energieffektivisering av bygg og lokal energiproduksjon som det raskeste bidraget til å løse Norges varslede kraftunderskudd få år frem i tid. Alt dette gir muligheter og oppdrag for vår næring.

Tilsvarende har norske politikere fått øynene opp for at byggenæringen er den næringen som er suverent mest positive til å kutte egne klimagassutslipp, med forslag til hvordan det kan gjøres. Det har resultert i at byggenæringen er blant de tre første næringene som får inngå klimapartnerskap med staten. Kort forklart gir det næringen en unik mulighet til å sette oss ned med staten og arbeidstakerorganisasjonene for å bli enige om hva som skal til i byggsektoren for å nå regjeringens mål om å redusere utslippene med 55 % sammenliknet med 1990. Dette kan være brekkstangen for å få på plass klarere krav i offentlige byggeprosjekter og forutsigbar opptrapping av klimakrav i teknisk forskrift. Målet er at vi også skal få på plass klimapartnerskap i anleggsnæringen i løpet av året, men da må samferdselsminister Jon Ivar Nygård først bestemme seg for at han også vil, slik kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik varslet at han ville på tampen av fjoråret.

Det er ikke til å komme unna at fjoråret ble preget av at myndighetene strammet inn på anledningen til innleie fra bemanningsselskaper for å ta toppene i byggeprosjektene våre. Her er det bare å erkjenne at vi på tross av både høy tariffdekning (94 % av våre ansatte - høyest i næringen.), aktiv innsats for seriøsitetsbestemmelser og HMS-arbeid fra EBAs side, så nådde vi ikke gjennom overfor myndighetene. Men vi gir ikke opp! Regelverket slår inn for fullt fra 1. juli og målet vårt er at det skal være så kort som mulig, noe vi er i dialog med alle parter om, for å få avdekket hva som skal til.

2022 ble også året EBA skiftet leder og takket av Kari Sandberg etter formidabel innsats som leder for EBA i 9 år. Jeg vil benytte anledningen til å gi henne fortjent honnør. Kari er med videre og sammen med alle medlemmene som engasjerer seg i foreningens arbeid både lokalt og sentralt, ansatte i både EBA, EBAs regioner og entreprenørbransjens opplæringskontorer, Byggopp, ser jeg lyst på mulighetene til EBA å bli lyttet til av både politiske ledere, kundene våre og myndigheter på ulike nivåer i året som kommer. Det er lagt et svært godt grunnlag gjennom mange år, blant annet gjennom veikartet vårt, som nå er under revisjon. 

Til slutt er det å håpe at krigen tar slutt, inflasjonen er over toppen, at rentetoppen er nært forestående, at materialkostnadene flater ut, at klimagassutslippene går ned i byggenæringen fort nok, at rekrutteringen til bransjen er høy og at vi får oppdrag til å fylle ordrebøkene i året som kommer med prosjekter som bygger Norge bedre.

De beste ønsker for 2023!