Kompetanseavdelingen skal ivareta medlemsbedriftenes interesser ved å påvirke utvikling av innhold i både offentlige og private utdanningstilbud slik at disse i størst mulig grad er i overensstemmelse med EBAs interesser og behov. Tilgang på tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft er en forutsetning for å utvikle bygge- og anleggsnæringen, og ruste den for omstilling og bærekraftig vekst.

Kompetanseavdelingens arbeid kan deles i to:

• Kompetanse- og utdanningspolitisk arbeid
• Rekruttering til næringen; fra lærlinger til ingeniører

EBAs medlemsbedrifter har målsetting om å ha tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft fra alle utdanningsnivåer innenfor EBAs virkeområder.

EBA har både eierinteresser og interesse i totalt 14 bygg- og anleggsfag, og er med på å forme fremtidens utdanninger innen bygg og anlegg. Både i fag- og yrkesopplæringen og høyere utdanning. EBA er med å opprette nye yrkesfag og nye studieløp. Vi deltar på mange arenaer der beslutningene tas, internt i NHO-fellesskapet, og eksternt i dialog med faglige råd, utvalg og utdanningsmyndigheter. Målet med EBAs store engasjement for fag- og yrkesopplæringen er en fagutdanning tilpasset arbeidslivets behov, samt økt gjennomføring i utdanningene.

Den 24. mars la regjeringen frem forslag til ny Lov om grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen (Opplæringsloven). Her ble det blant annet foreslått at opplæringskontorenes rolle endres slik at de ikke lenger kunne være en part i opplæringskontraktene mellom virksomhetene og lærlingene, og heller ikke motta læretilskudd. For EBA som har ni Byggopp-opplæringskontor tilknyttet seg, var dette uholdbart. Etter en enorm mobilisering fra EBA, men også NHO, NHO Byggenæringen og LO, snudde Arbeiderpartiet og Senterpartiet den 25. april, og sikret at opplæringskontorene fortsatt kan være part i lærekontrakten og kan motta tilskudd på vegne av lærebedriftene.

Dette viser med all tydelighet at demokratiet fungerer i praksis. Vi har blitt hørt på samtlige punkter og vil rose regjeringspartiene for deres enighet om dette. At opplæringskontorene fortsatt er en del av lærekontrakten trygger rammene rundt lærlingen, noe vi har vært veldig opptatt av. Det er i dag i alle fall 20.000 bedrifter og 40.000 lærlinger som er aktivt med i opplæringskontor landet rundt. De er med på å sikre rekrutteringen til Norges største fastlands- og distriktsnæring.

EBA valgte å takke medlemmene i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, og da de hadde levert sin innstilling til Stortinget den 23. mai, stilte EBA, NHO Byggenæringen og andre bransjeforeninger med kake på Stortinget. Den nye opplæringsloven ble vedtatt av Stortinget den 02. juni, og trer i kraft august 2024.

I forbindelse med Fagfornyelsen (Kunnskapsløftet 2020) har vi også i 2023 deltatt i arbeidet med å utarbeide nye digitale eksamener for lærlinger som går avvikende løp (ikke 2+2) og praksiskandidater. Dette arbeidet gjøres i regi av Utdanningsdirektoratet. De nye eksamenene ble tatt i bruk for første gang i juni 2023. Det utvikles to eksamener pr år.

Høsten 2023 lanserte vi et digitalt bransjelærekurs i betongfaget. Kurset retter seg mot lærlinger i betongfaget, fagarbeidere som trenger faglig påfyll og studenter på fagskole og ingeniørutdanninger. Kurset ligger på Byggenæringens nettskole.

EBA har én av NHO Byggenæringens to plasser i Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk. EBA har hatt nestledervervet i rådet i 2023.

Fortsatt behov for lærlinger, fagarbeidere og ingeniører. 7000 nye fagarbeidere og 1500 fagskoleingeniører, BIM-teknikere, ingeniører og sivilingeniører. Det er hva bygge- og anleggsnæringen trenger hvert år for å få jobben gjort.

I dag dekkes mindre enn halvparten av behovet for ny arbeidskraft i næringen gjennom videregående opplæring. Kun drøyt halvparten av de ca. 4500 som hvert år begynner på Vg1 Bygg- og anleggsteknikk gjennomfører med fag- eller svennebrev ila fem år, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. De fleste faller fra ila de to første årene i skole. Økt rekruttering og bedre gjennomføring i skole vil være avgjørende for å skaffe nok fagarbeidere i årene fremover. Skal vi klare å møte etterspørselen, vil norske entreprenører være avhengig av en solid og stor grunnstamme av egne fagarbeidere, lærlinger, fagteknikere, ingeniører og siv.ing.

Næringen tar selv et stort ansvar for å få dette til. Et flertall av EBAs medlemsbedrifter tar inn lærlinger, og blir gjennom dette en del av det offentlige utdanningssystemet. Det forventes at bedriftene stiller praksisplasser og læreplasser til disposisjon for samfunnet, og at man rekrutterer nyutdannede fagskoleingeniører, BIM-teknikere, ingeniører og sivilingeniører. I NHOs kompetansebarometer svarer bedriftene at det fagarbeidere, fagskoleingeniører og ingeniører de mangler. Selv om bedriftene har mindre å gjøre, har de tatt samfunnsansvar og rekruttert mange nye lærlinger i 2023.

Søkertall videregående skole:

Søkertallene til Vg1 Bygg- og anleggsteknikk hadde en nedgang på 2,48 % fra 2022 til 2023.

Pr. 1.mars 2023 var det 4442 søkere til Vg1 Bygg- og anleggsteknikk. Pr. 1.mars 2022 var tallet 4555.

Lærlingplasser – søkertall fra 2003 – 2022:

Søkertallene til læreplass viser en liten økning på 0,83 % i forhold til 2022. Pr. 1. mars 2023 var det 3506 søkere til læreplass. I 2022 var søkertallet 3477.

Liten nedgang i antall jenter søker seg til utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk:

Det er 31 færre jenter som søker seg til Vg1 BA ift. 2022. I 2022 var det 495 kvinnelige søkere, mens det i 2023 var 464 søkere til Vg1 BA. Nedgangen fra 2022 til 2023 er på 6,26 %.

Høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoler):

Teknologiske fag:

Søking til høyere yrkesfaglig utdanning skjer nå gjennom Samordna opptak.

Det er i 2023 registrert 13.453 søkere. Det var i 2022 12.246 søkere. Dette utgjør en prosentvis økning i antall søkere på 9,8 %.

Det er i 2023 utlyst 12.786 studieplasser. Det var i 2022 12.186 studieplasser. Dette er en økning på 4,9 %.

I 2023 utlyses det465 studier gjennom Samordna opptak. I 2022 var det 437 studier.

Kvinneandelen blant søkerne til høyere yrkesfaglig utdanning har en nedgang fra 35,1 % i 2022 til 34,3 % i 2023.

Høyere utdanning – høgskole og universitet (bachelor og master)

Realfag og teknologi:

Ved årets opptak har 19,7 % av alle søkere minst ett teknologistudium på sin søknad, og 10,7 % av alle søkere har et studium innenfor utdanningsområdet som sitt førstevalg.

Til teknologiske fag er det i 2023 samlet sett registrert 14 603 førstevalgssøkere (opp fra 14 171 i 2022) til 6 437 planlagte studieplasser (ned fra 6 594 i 2022). Dette tilsvarer en prosentvis økning i antall førstevalgssøkere på 2,9 %, og en prosentvis nedgang i planlagte studieplasser på 2,7 %.

Bachelor:

I 2023 er det registrert 5 185 førstevalgssøkere (ned fra 5 373 i 2022) til 3 482 studieplasser (opp fra 3 438 i 2022).

Det er en prosentvis nedgang i antall førstevalgssøkere på 3,5 % sammenlignet med fjoråret. Dette tilsvarer 188 færre førstevalgssøkere enn i fjor.

En økning i planlagte studieplasser på 1,3 % sammenlignet med i fjor. Dette utgjør 44 flere studieplasser sammenlignet med i fjor. 1,5 førstevalgssøkere per studieplass, mot 1,6 i 2022.

Master:

I 2023 er det registrert 5 185 førstevalgssøkere (ned fra 5 373 i 2022) til 3 482 studieplasser (opp fra 3 438 i 2022).

Det er en prosentvis nedgang i antall førstevalgssøkere på 3,5 % sammenlignet med fjoråret. Dette tilsvarer 188 færre førstevalgssøkere enn i 2022.

En økning i planlagte studieplasser på 1,3 % sammenlignet med 2022. Dette utgjør 44 flere studieplasser sammenlignet med 2022.

1,5 førstevalgssøkere per studieplass, mot 1,6 i 2022.