Utslippene fra produksjon og utlegging av asfalt er kuttet 30 prosent på tre år, og utslippsfri asfalt kan leveres om det bestilles riktig fra stat, fylke og kommunene, skriver Kari Sandberg.
Det offentlige bør bruke innkjøpsmakten og kreve massive utslippskutt fra entreprenørene. Men da må ikke anbudene gå til tilbyderne med de aller laveste prisene og kuttambisjonene.
FNs klimapanels løypemelding var ingen god nyhet. Jo raskere staten, fylkene og storbyene stiller krav til nullutslippsbygg, desto raskere vil omstillingen av Norges største fastlandsnæringer skje.
Politikerne råder over en innkjøpsmakt på 200 milliarder kroner alene innen bygg, og de bør bruke den.
Bygge- og anleggsentreprenørene skal kutte utslipp med 50 prosent før ti år er gått. En kraftig omstilling som ikke kan vente på seg. Det offentlige må derfor gå foran allerede nå og si: Det siste offentlige byggeprosjektet uten nullutslippsløsninger og energiproduksjon er bygget, fra nå av skal utslippene ned.
I Norge vil tykkelse på vegger, energibærere og -gjenvinning uansett måtte bli annerledes for å tilpasse boliger og arbeidsplasser til mer ekstremvær og et røffere klima.
Vi har flere hundre års erfaring fra utvendig kledning i sjøsprøyt, vind, regn og sol i Norge. Årlige hundreårsflommer er derimot ny kost.
Vi som entreprenører, innbyggere og naboer er minst like opptatte som FNs klimaforskere av å unngå katastrofale klimaendringer. Derfor må vi raskt finne måter å bygge på som gir lavere klimagassutslipp. Derfor er strenge krav til reduserte klimagassutslipp fra bygg og anlegg en av de viktigste sakene for entreprenørene våre de kommende årene.
Utslippskuttene må skje i stort monn, prøveprosjektenes tid er over.
I en så omfattende omlegging av samfunnet må det være lønnsomt og forutsigbart for bedriftene å ta gode miljøvalg. Det betyr at de som investerer i utstyr og kompetanse for å bygge klimavennlig får uttelling for dette i krav og kontraktstildelinger, blant annet i anbud fra landets kommuner.
Norske entreprenører har allerede tatt betydelige investeringer og gjort store omlegginger som har gitt effekt. Et helt konkret eksempel er fra asfaltlegging. Her er de samlede utslippene fra produksjon og utlegging av asfalt redusert med 30 prosent bare de siste tre årene, og vi kan levere helt utslippsfri asfalt hvis det bestilles riktig fra stat, fylke og kommunene.
I alle deler av bygge- og anleggsnæringen tas det hele tiden nye grep både i materialvalg, gjenbruk, avfallshåndtering, energibruk og driftsformer. Men jobben er på langt nær ferdig.
Mange mener mye om hva som er riktig tempo i innføringen av strengere krav, men den absolutt viktigste faktoren for å oppnå resultater er likevel forutsigbarhet. Når en kommune vedtar en offensiv klimastrategi i sine anskaffelser, innretter entreprenørene seg etter det og investerer de i det utstyret som er nødvendig.
Da må de ikke samtidig risikere å tape det neste anbudet fordi en konkurrent uten de samme ambisjonene klarte å tilby en lavere pris.
Vi ser frem til å bygge mange flere nødvendige skoler, barnehager, sykehjem, boliger og veier, men med stadig lavere klimaavtrykk. Vi ønsker å bli utfordret på kvalitet, beste praksis og kompetanse på vei inn i lavutslippssamfunnet.
