Dommen klargjør hva som skal til for at en fordring anses erkjent, slik at foreldelsesfristen avbrytes, og inneholder retningslinjer for denne vurderingen som er bra for entreprenørbransjen.
I en totalentreprise om oppføring av et leilighetsbygg på Eidsvoll, oppsto problemer med varmestyringen i leilighetene. Entreprenøren utførte undersøkelser og utbedringer tilknyttet det tekniske anlegget. Det viste seg etterhvert at manglene ikke skyldtes tekniske feil med varmeanlegget, men mangelfull konstruksjon av bygningen. Leilighetskjøperne gikk til rettssak mot byggherren og ble tilkjent prisavslag/erstatning. Byggherren krevde dette beløpet av entreprenøren og anførte at kravet ikke var foreldet fordi entreprenøren, særlig gjennom sine utbedringsforsøk på tekniske anlegg, hadde erkjent kravet.
Høyesteretts flertall kom – i motsetning til underrettene – til at erstatningskravet ikke var erkjent.
Dommen klargjør hva som skal til for at en fordring anses erkjent, slik at foreldelsesfristen avbrytes, og inneholder retningslinjer for denne vurderingen som er bra for entreprenørbransjen:
Dersom entreprenøren har påtatt seg og/eller igangsatt mangelsutbedring, kan det foreligge erkjennelse etter foreldelsesloven § 14 av forpliktelser som springer ut av mangelen. Avgjørende er om entreprenøren positivt og noenlunde klart har erkjent den aktuelle forpliktelsen. Det må foretas en samlet vurdering av alle relevante omstendigheter, herunder kontraktsforholdet og kommunikasjonen mellom partene. At mangelens art og omfang er uavklart utelukker ikke slik erkjennelse, men vil være et moment som kan tale mot å forstå handlemåten som en erkjennelse. Også den omstendighet at skyldneren har en utbedringsplikt uavhengig av ansvar – såkalt «hoppeplikt» – kan tale mot å forstå utbedringen som en ansvarserkjennelse.
Bedømt etter denne normen kom Høyesterett til at Betonmast Innlandet AS' handlinger ikke kunne tolkes som en erkjennelse av det aktuelle erstatningskravet.
