Nasjonal Transportplan 2025-2036: Innspill fra EBA

1.1 Langsiktig og helhetlig planlegging
Nasjonal transportplan må legge opp til å gi transportetatene lik frihet til å gjennomføre prosjektene mest mulig effektivt. EBA mener at erfaringene fra Nye Veier med porteføljestyring må gjøres gjeldene både for SVV og Bane NOR. For å oppnå forutsigbarhet trenger Bane NOR og Statens Vegvesen en finansiering som gjør det mulig å planlegge og bygge ut hele strekninger. En endring med strekningsvis finansiering og tidlig involvering av entreprenør vil gi rom for bedre prosjektstyring, bedre forutsigbarhet og gjøre fremdriften i de enkelte prosjektene mindre avhengig av nivået på årlige bevilgninger.

1.2 Anleggsnæringen trenger forutsigbarhet for investeringer i ny infrastruktur
Forutsigbarhet skaper kapasitet og sikrer både konkurranse og kompetanse. Nasjonal transportplan er et godt planleggingsverktøy og det er positivt at arbeidet med ny Nasjonal transportplan fremskyndes. Det er viktig for anleggsnæringen med en ambisiøs, men realistisk Nasjonal transportplan, slik at næringen kan stole på at de prosjektene som lanseres i Nasjonal transportplan faktisk prioriteres og blir gjennomført til angitt tid. Det må skapes større forutsigbarhet i de årlige budsjettbevilgningene. Entreprenørene trenger lang horisont som mulig for å planlegge hvilke prosjekter de skal prioritere. Forutsigbarhet er viktig både for store anleggsprosjekter innen veg og jernbane og for mindre prosjekter innen for eksempel jernbaneteknikk og drift og vedlikehold av veg. Forutsigbarhet gir mer veg og jernbane for pengene, og sikre at samferdselsutbygging kan leveres på ønskede klimamål. Det vil også bidra til å videreutvikle kompetanse, kapasitet og konkurranseevnen til den norske anleggsnæringen.

1.3 Effektiv samhandling og tidlig involvering av entreprenørkompetansen
Tidlig involvering av entreprenør, gjerne med prekvalifisering bidrar til at bestiller får utnyttet kompetansen som ligger hos entreprenørene i løsningsforslag, materialvalg, bærekraftige og miljøvennlige løsninger og veien over til heldigitale prosjekter. Entreprenørene ønsker bestillere som stiller forutsigbare og tydelige krav. Mer for pengene handler også om mer kvalitet for pengene.

1.4 Vi må ta inn på etterslepet på vedlikehold av veg- og jernbanenettet
Det gir mer effektiv ressursutnyttelse å ta bedre vare på infrastrukturen vi allerede har. Drift og vedlikehold av både veg og jernbane må prioriteres høyere i neste Nasjonal transportplan. Riksvegene har god standard, men standarden er redusert i takt med reduserte bevilgninger fra 2016 til 2022. Forfallet på fylkesvegene har konsekvenser for trafikksikkerheten og gjør at det blir dyrere å drifte og vedlikeholde vegene for hvert år. Etterslepet på fylkesvegnettet svekker dessuten grunnlaget for investeringer i næringsliv og industri som oftest er lokalisert langs fylkesvegnettet.

EBA mener at staten må bidra til at fylkesvegene blir tilført tilstrekkelige midler for å stanse forfallet, og ta igjen etterslepet. Et viktig bidrag til å få redusert vedlikeholdsetterslepet ligger i forutsigbare bevilgninger til vedlikeholdstiltak og langsiktige drift- og vedlikeholdskontrakter. Entreprenørene kan da innarbeide vedlikeholdsoppgaver og utnytte maskiner og personell til produktivt arbeid mens man er i beredskap. Vedlikeholdsplaner bør lages parallelt med driftsplaner i alle drift- og vedlikeholdskontrakter.

Intensjonene i Jernbanereformen var å utvikle et velfungerende norsk leverandørmarked innen drift og vedlikehold av jernbane. Konkurranseutsetting av drift og vedlikehold er nå stanset. Dette har allerede fått store konsekvenser for vedlikehold på jernbanen. Opptiden på jernbanen viser negativ utvikling. Dagens kontrakter knyttet til drift og vedlikehold har ingen insentiver for utvikling. Vedlikeholdsetterslepet har økt for hvert år siden 2014 og er nå på ca. 25 mrd. Kroner, økende med 1,5 mrd. kroner for hvert år. For å få snudd en negativ utvikling er det viktig å samarbeide med leverandørmarkedet om nye løsninger for å ta igjen etterslepet. Det er varslet en økning i bevilgninger til fornyelse på jernbanen og det er viktig at midlene til fornyelse blir brukt på en effektiv måte.

1.5 Lære av feil og suksesser
Det er avgjørende at Nasjonal transportplan belyser hvordan samfunnet lærer fra gjennomførte store infrastrukturprosjekter, slik at det belyses både hvordan det planlegges på byggherresiden for å gjentas suksesser og unngår å gjenta feil, når nye store prosjekter igangsettes. Det bør være en ambisjon å benytte en byggherrestrategi som legger til rette for at samfunnet får prosjekter som både reduserer klimabelastning, er tilpasset klimaendringene og som samtidig gjennomføres raskt, med rett kvalitet og sikrer mest mulig samfunnsriktig bruk av ressurser.

1.6 Samfunnssikkerhet
Nasjonal transportplan må utformes i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. Samfunnssikkerhet blir et viktigere perspektiv. Samfunnets infrastruktur må utformes tanke på økt behov for redundans. Etter EBAs oppfatning bør det belyses hvordan økt vektlegging av samfunnssikkerhet bør gi økt behov for videreutvikling av nasjonale leverandørers kompetanse og kapasitet til å bygge og ivareta sentral infrastruktur.

2.1 Betydning av innovasjon
Norske anleggsentreprenører er hele tiden på jakt etter nye metoder og teknologiske løsninger som bidrar til å redusere kostnader, byggetid, klimautslipp og risiko. I de senere årene er betydelige gevinster på klimagassutslipp blitt muliggjort nettopp med bruk av ny teknologi. Det er viktig at offentlige byggherrer gjennomgående og forutsigbart må stille klimakrav for å redusere risiko ved å gjøre investeringer i klimateknologi og at krav og innretning utvikles i nært samarbeid med bransjen. Et konkret eksempel er Statens Vegvesen bruk av klimavektig i asfaltkontrakter.

2.2 Funksjonskrav fremmer innovasjon og utvikling
Den store og brede prosjektporteføljen som ligger i Nasjonal transportplan er et viktig virkemiddel for å stimulere til utvikling og innovasjon i hele anleggsnæringen. Anleggsentreprenørene ønsker å bli utfordret på stadig bedre teknologiske løsninger og oppfordrer kunder og myndigheter til i større grad å vektlegge dette i konkurransegrunnlagene ved anbudskonkurranser.

3.1. Vi trenger ambisiøse og kunnskapsbaserte klimatiltak
Norske entreprenører konkurrerer på å levere prosjekter med lavest mulig klimaavtrykk. Bransjen har klare ambisjoner og planer for å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 i tråd med regjeringens omstillingsmål. For å oppnå dette ønsker næringen et klimapartnerskap for anleggsbransjen med samferdselsdepartementet og samarbeide om mål, tiltak og virkemidler. I Nasjonal transportplan-sammenheng er det avgjørende å gjøre gode klimavalg til konkurransefortrinn og sikre forutsigbarhet for bransjens investeringer i klimateknologi.

Gjennom innovative og grønne anskaffelsesprosesser kan bestillere og entreprenører samarbeide om å oppnå ambisiøse klimamål. Klimavekting må inn i alle kontrakter. Kunnskapsbaserte klimatiltak basert på verktøy som for eksempel EPD må etterspørres. Tidlig involvering av entreprenør gir økte muligheter for å ta gode klimavalg i tidlig fase, herunder optimalisering av trasevalg.

3.2 Ivaretakelse av natur og klimatilpasning
Ivaretakelse av natur blir viktigere for samfunnet og det bør stilles krav om naturnøytralitet for utbyggingsprosjekter, der hele tiltakshierarkiet tas i bruk. Utbyggingsprosjekter må også planlegges og prosjekteres med tanke på best mulig håndtering av masser både i og mellom prosjekter. Massehåndtering er en av de største kildene til klimagassutslipp i anleggsvirksomheten, har betydelig naturpåvirkning, og håndtert godt, kan gi betydelige kostnadsbesparelser.

Klimatilpasning blir viktigere i ny Nasjonal transportplan. Det er nødvendig å sikre at både ny og eksisterende infrastruktur utformes robust for å kunne møte klimaendringene.

Det er åpenbare sammenhenger mellom vegstandarden og trafikksikkerheten.

4.1 Utbyggingsprosjekter med høy viktighet for trafikksikkerheten må prioriteres
En god del av vegnettet er bygget for helt andre hastigheter og kapasiteter enn det vi trenger i dag. Både på riksvegnettet og på fylkesvegnettet gjenstår viktige utbygging av viktige hovedvegkorridorer. Ordningen med statlige tilskudd til viktige fylkesvegprosjekter bør forsterkes. De fire store prosjektene som ble tatt ut av Statens Vegvesens utbyggingsplaner for 2023 var alle prosjekter med stor betydning for trafikksikkerhet og fremkommelighet. Dette var i tillegg modne prosjekter hvor det allerede var investert mye ressurser.

4.2 Stille høye kvalitetskrav i driftskontraktene
Ved opphevingen av sams veiadministrasjon oppsto en rekke nye kunder med ulik grad av bestillerkompetanse og derigjennom et sterkt fokus på laveste pris eller lokale leveranser. Dette kan ha gått ut over kvaliteten på driftsarbeidet eller økte kostnader. Det er avgjørende viktig for både trafikksikkerhet og beredskap at kvalitet, kompetanse og kapasitet blir viktige vurderingskriterier i tillegg til kostnadseffektivitet i alle anbudskonkurranser på veidrift.

5.1 Samfunnsutvikling
Kortere reisetid og forutsigbar fremkommelighet er viktig for samfunnsutviklingen og konkurranseevnen til den enkelte bedrift. Gjennom å ta aktivt del i planlegging, utvikling og utbygging av viktige prosjekter ønsker norske anleggsentreprenører å bidra til at vi får mest for pengene og derigjennom kan få gjennomført flere av de prioriterte prosjektene.

Tilsvarende ønsker entreprenørene at vår kunnskap, erfaring og kapasitet utnyttes for å sikre best mulig kvalitet på drifts- og vedlikeholdsarbeidet, både på vegnett, på jernbanen og på annen infrastruktur.