EU-kommisjonen har foreslått omfattende forenklinger i bærekraftregelverket gjennom det såkalte Omnibus-forslaget. Bakgrunnen er klar: Den tidligere sentralbanksjefen Mario Draghi la i september 2024 frem en rapport om europeisk konkurransekraft. Rapporten peker på svak vekst, tøffere global konkurranse og et behov for mer effektive regler som ikke legger unødvendig byrde på næringslivet i EU.
Som et første grep lanserte EU i februar den første av tre forenklingspakker. Målet er å redusere byråkratiet med minst 25 prosent, og bærekraftsrapporteringen er blant områdene som nå skal gjøres enklere.
CSRD - De viktigste hovedendringene i omnibus-forslaget
Det er to foreslåtte hovedendringer som potensielt kan medføre endringer i reglene for rapporteringsplikt slik vi kjenner de i dag.
De to hovedendringene er 1: Heve terskelen for rapporteringspliktige til 1000 ansatte og 2: utsettelse av rapporteringsplikt for pulje 2 og 3.
– Utsettelsen regnes som svært sannsynlig, fordi den kun krever forskriftsendring. Forslaget om å heve terskelen til 1000 ansatte er mer komplisert og vil kreve lovendringer. Eventuelle lovendringer vil ta lengre tid og må gjennom flere runder i EU og Norge, sier Stine Haugen, bærekraftsansvarlig i EBA.
Det er derfor ikke avklart hva som vil skje med pulje 2 og 3 når det kommer til rapporteringsplikt etter overgangsperioden på 2 år, forklarer Haugen.
Når skal de rapportere?
|
CSRD i dag
|
Forslag i Omnibus
|
1. Pulje skal rapporteres for regnskapsåret 2024
|
1. Pulje er ikke omfattet av forslaget, og må rapportere for regnskapsåret 2025
|
2. Pulje skal rapportere for regnskapsåret 2025
|
2. Pulje får utsettelse til regnskapsåret 2027
|
3. Pulje skal rapportere for regnskapsåret 2026
|
3. Pulje får utsettelse til regnskapsåret 2028
|
Oppdaterte ESRS og frivillig standard (VSME)
- Forslaget legger opp til en vesentlig forenkling gjennom redusert antall obligatoriske datapunkter med mer fokus på kvantitativ informasjon.
- Krav til dobbelt vesentlighetsanalyse består, men det skal bli tydeligere hvordan man skal gjennomføre
- For foretak som ikke faller inn under rapporteringsplikt har mulighet til å følge den frivillige bærekraftsstandarden (VSME)
Verdikjedeinformasjon (hvilke opplysninger kan kreves i verdikjeden):
- For å lette den administrative byrden for SMB, er det foreslått at rapporteringspliktige foretak ikke kan be om mer informasjon ut over det som følger av den frivillige bærekraftsstandarden (VSME). Dvs. dersom ditt foretak ikke er underlagt rapporteringsplikt, men tar i bruk den frivillige bærekraftsstandarden, kan dine forretningsforbindelser ikke be om mer informasjon enn det du har redegjort for i den frivillige standarden.
Krav om attestasjon
- Kravet om attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering med moderat grad av sikkerhet videreføres. Planen om å gå over til attestasjon med betryggende grad av sikkerhet er foreslått fjernet.
Taksonomien følger CSRD – med nye grenser
EU foreslår at rapporteringsplikten i taksonomien skal følge de samme tersklene som CSRD, altså først og fremst for selskaper med over 1000 ansatte. Samtidig skal det innføres et såkalt vesentlighetsprinsipp. Det betyr at selskaper kan utelate rapportering på aktiviteter som utgjør mindre enn 10 prosent av omsetning, investeringer eller driftskostnader.
I tillegg skal selve rapporteringsmalene forenkles, og kravene til ikke å gjøre vesentlig skade (DNSH) skal bli mindre byråkratiske – uten at de grunnleggende miljøambisjonene svekkes.
– For norske entreprenører betyr dette at det kan bli lettere å dokumentere bærekraftsarbeidet, samtidig som kravene blir mer relevante og målrettede, sier Stine Haugen.
Aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden – snevres inn
CSDDD-direktivet, som handler om aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter, arbeidsforhold og miljø i leverandørkjeden, ble vedtatt i EU i 2024. Direktivet gjelder selskaper med over 1000 ansatte og krever at disse gjør systematiske vurderinger både i egen virksomhet og hos sine leverandører.
Med Omnibus-forslaget foreslår EU å utsette innføringen av CSDDD til 2028, og samtidig begrense omfanget. Aktsomhetsvurderingene skal i første omgang kun gjelde direkte forretningsforbindelser – altså første ledd i kjeden. Dette er en viktig avklaring for mange av EBAs medlemmer, særlig de mindre leverandørbedriftene.
– Vi vet at mange opplever at større aktører i dag stiller krevende og uforutsigbare krav til dokumentasjon langt nedover i verdikjeden. En slik avgrensning vil skape mer forutsigbarhet og gjøre hverdagen enklere for mange av våre medlemmer og deres leverandører, sier Haugen.
EBAs anbefaling: Fortsett bærekraftsarbeidet
Selv om mange krav nå kan bli utsatt eller forenklet, er EBAs klare anbefaling at medlemmene fortsetter sitt bærekraftsarbeid.
– Vi anbefaler særlig at bedrifter som allerede opplever krav om bærekraftsdokumentasjon fra kunder eller samarbeidspartnere, tar i bruk den frivillige VSME-standarden. En av de foreslåtte endringene i EU er nettopp at større selskaper ikke kan kreve mer informasjon enn det som følger av denne standarden. Det gjør dokumentasjonsarbeidet mer effektivt og forutsigbart, sier Haugen.
EBA følger saken tett
EBA følger prosessen videre i EU og oppdaterer medlemmene fortløpende når det skjer nye avklaringer. På EBAs lukkede medlemssider ligger det allerede veiledninger, maler og praktiske verktøy for bærekraftsrapportering, og disse oppdateres så fort vi vet hvor EU lander.
– Vi ønsker å gi medlemmene våre både gode verktøy og oppdatert kunnskap, slik at de er godt forberedt på kravene som kommer – enten det blir i 2025 eller litt senere, avslutter Haugen.
Tilgang og støtte
EBA har utviklet veiledere for bærekraftsrapportering. For å få tilgang til veilederne og verktøyene, må du være innlogget som medlem.
Logg inn her for å få tilgang til veilederen
Dersom du har spørsmål om veilederen eller bærekraftsrapportering, kan du ta kontakt med vår bærekraftsansvarlig Stine Haugen.
Klikk her om du trenger du hjelp til å få adgang til EBA sine lukkede medlemssider?