Grunn og fundamenter

Klimagassutslipp fra grunn og fundamenter varierer mye fra bygg til bygg, og avhenger av grunnforhold, grunnvannstand, fundamenteringsdybde og utforming. Anbefalte fokusområder er:

Figuren viser klima- og kostnadseffekten av ulike grep. Grepene som gir størst klimagassreduksjon ligger høyest i figuren, og grepene som er mest kostnadseffektive (investert krone per kg CO2e redusert) ligger lengst til venstre. Blå grep gir både en klima- og en kostnadsbesparelse.

Betong og peler er de viktigste utslippskildene i grunn og fundamenter, men det er mange andre grep som også kan redusere klimagassutslippene på en kostnadseffektiv måte. Gode løsninger for tilbakefylling og forsterkningslag har også et stort klimapotensial. En rekke gode klimagrep vil også spare kostnader, og bør alltid utredes. Husk at klimapotensialet er andelen av byggets samlede
materialutslipp - det er et stort potensial for klimagassreduksjoner i fundamentene.

[illlustrasjon kommer]

Antall peler kan ofte reduseres gjennom god planlegging. Dette krever en tverrfaglig prosjektering og må skje før planløsningen er låst.

Hvordan?

Involver RIB og entreprenør i tidlig fase, før planløsning og organisering av bygg er bestemt. Plasser trappekjerner og bærepunkter i en rasjonell struktur.

Hva må du huske på?

En komplisert utforming vil normalt kreve flere bærepunkter og peler. En ukurant plassering av trappekjerner vil ofte utløse flere peler - trappekjernene bør vies spesiell oppmerksomhet.

[illustrasjon kommer]

Kult med avrettingslag kan benyttes som forsterkningslag der grunnforholdene er egnet, i stedet for magerbetong.

Hvordan?

Gjør grunnundersøkelser tidlig og involver entreprenør for å vurdere løsninger.

Hva må du huske på?

Bruk av magerbetong vil være nødvendig ved enkelte grunnforhold.

Fylling med kult eller knuste betongmasser fremfor lettfylling kan redusere klimagassutslippene betydelig.

Hvordan?

Tilgang til egnede masser, drenering og isolasjonstyper i grunnen må vurderes tidlig.

Hva må du huske på?

Lettfylling benyttes ofte grunnet risiko for sideforskyvning. Dersom lettfylling velges bort kan det utløse andre tiltak, som kompensert fundamentering eller ekstra peler. Tiltaket må derfor vurderes som del av en helhetlig løsning.

[illustrasjon kommer]

Stålspunt har høye klimagassutslipp i produksjon, og spunt som ombrukes skaper ikke nye produksjonsutslipp. Stålspunt kan ombrukes inntil 5 ganger. Større mengder er mer kostnadseffektivt.

Hvordan?

Trekking av spunt må planlegges tidlig. Mulighet for å trekke spunt kan begrenses av grunnforhold (ikke egnet ved bløte leirtyper) og hensyn til omkringliggende konstruksjoner (f.eks. står spunt ofte innenfor utkragede balkonger).

Hva må du huske på?

Klimapotensialet er beregnet ved å anta at spunten ombrukes en gang, og at utslippene fra produksjon av spunten deles på de to prosjektene som bruker den. Dette vil ikke synes i et standard klimagassregnskap i henhold til NS 3720, der hele besparelsen legges til prosjektet som ombruker - men klimaeffekten er er likevel reell.

Store klimagassreduksjoner vil ofte medføre merkostnader - men det er store forskjeller mellom ulike tiltak. Lavkarbonbetong i ulike klasser har beskjedne merkostnader. For noen tiltak er merkostnadene avhengig av mengder - det er for eksempel stor forskjell på å trekke og ombruke 100 m2 og 400 m2 spunt.

[illustrasjon kommer]

BSR-peler (borede stålrørspeler) inneholder rundt 55% mindre stål per løpemeter enn stålkjernepeler med en tilsvarende bæreevne.

Hvordan?

RIG, RIB og ENT må vurdere peletyper med utgangspunkt i grunnforhold, klimagassutslipp og andre hensyn.

Hva må du huske på?

Borede stålrørspeler har dårligere egenskaper i forhold til påhengslaster, sidetrykk og strekk og kan ikke brukes i alle sammenhenger. Prosjekter kan også vurdere kompensert fundamentering som alternativ til peling. Dette kan gi betydelige klimagassbesparelser i noen situasjoner.

[illustrasjon kommer]

Lavkarbonbetong klasse A kan benyttes i de fleste situasjoner i fundamentene. Merkostnaden er svært beskjeden - kostnaden våren 2023 er rundt 1,2 kroner per kg CO2e redusert.

Hvordan?

Betongen har stort sett de samme egenskapene som lavkarbonbetong klasse B, som er standard i bransjen i dag.

Hva må du huske på?

Tilgjengelighet og leveringstid må sjekkes tidlig i prosessen, da betongen kan ha noe lenger leveringstid i deler av landet.

[illustrasjon kommer]

De mest klimaeffektive spunttypene har utslipp på 40% av standard spunt, i hovedsak grunnet stål med lavere klimagassutslipp (ulike produksjonsformer). Tykkelse og form på spunten har også stor betydning.

Hvordan?

Kostnadseffektiviteten må utredes i det enkelte prosjekt i samråd med entreprenør. Dimensjonering, eventuell innvendig avstivning eller stag bør også optimaliseres med hensyn på klimagassutslipp.

Hva må du huske på?

Ombrukt spunt vil være et bedre alternativ enn selv de mest klimaeffektive nye spunttypene. Mulige kilder for ombrukt spunt bør kartlegges tidlig i prosjekte

[illustrasjon kommer]

For betongelementer med gode herdeforhold kan lavkarbonbetong pluss benyttes. Dette gjelder spesielt der det er behov for en konstruktiv bunnplate. Betongen har en merkostnad på rundt 2 NOK per kg CO2e redusert.

Hvordan?

Involver entreprenør i tidlig prosjektfase for å utrede konsekvenser av betong med lenger herdetid. Betongen har en fremdriftskonsekvens og god planlegging er avgjørende.

Hva må du huske på?

Lavkarbonbetong pluss har lenger herdetid enn standard betong og er best egnet for tykke konstruksjoner med høy varmeutvikling.