Hus over mark

Hus over mark står normalt for hovedvekten av klimagassutslippene fra materialer, med unntak av der det er svært dårlige grunnforhold. Fokusområder bør være:

Figuren viser klima- og kostnadseffekten av ulike grep. Grepene som gir størst klimagassreduksjon ligger høyest i figuren, og grepene som er mest kostnadseffektive (investert krone per kg CO2e redusert) ligger lengst til venstre. Blå grep gir både en klima- og en kostnadsbesparelse.

Det er store muligheter for kostnadsfrie klimagassreduksjoner i hus over mark, ofte knyttet til optimalisering av utformingen og valg av materialer. Mange klimaeffektive materialer er også kostnadseffektive, og bør alltid vurderes. Det er et stort potensiale for økt grad av ombruk i hus over mark, for eksempel kledninger, tekniske komponenter og dører. Produktvalget er også av stor betydning, se eget avsnitt på side 9.

Heltre- og limtresøyler og -bjelker har vesentlig lavere klimagassutslipp enn tilsvarende stålkonstruksjoner, og normalt lavere kostnader per løpemeter for en tilsvarende bæreevne.

Hvordan?

Optimalisere utforming for å redusere behovet for søyler og bjelker, og for å sikre at trekonstruksjoner kan benyttes. RIB og ENT må involveres tidlig.

Hva må du huske på?

Trekonstruksjoner bygger mer enn stål, noe som kan ha konsekvenser for utforming av yttervegger og plassering av tekniske anlegg. Trekonstruksjoner krever derfor en større grad av tverrfaglig prosjektering.

Glassflater har normalt høyere klimagassutslipp og kostnader enn en lett klimavegg med kledning.

Hvordan?

Arkitekt bør foreta en kritisk vurdering av glassarealene i tidlig prosjektfase, og glass prioriteres der det har størst betydning for å sikre dagslyskrav, utsyn og eventuell utsikt. Glassarealene kan normalt optimaliseres ved hjelp av simuleringer fremfor bruk av forenklet vurderingsmetode i TEK.

Hva må du huske på?

En del kledninger har høye klimagassutslipp, og tiltaket vil ikke gi vesentlige besparelser når disse brukes. Men redusert glassareal er også viktig for å sikre et lavt varmebehov i bygget.

Hva er viktig? 

Klimagassutslipp fra kledninger varierer mye, og det er liten sammenheng med kostnader. Figuren under viser gjennomsnittsverdier for ulike kledninger (klimagassutslipp og NOK per m2). Blå sone viser kledninger med lave
klimagassutslipp og kostnader, oransj sone høye utslipp og kostnader.

Levetiden har stor betydning for klimagassutslippene. Boligblokker vil normalt ha svært lang levetid, og varige kledninger som teglstein kan være et egnet valg. Figuren antar at alle kledningene har samme levetid som bygget. Dersom bygget skal ha kort levetid bør kledninger med lave utslipp og høy ombrukbarhet velges.

Hva må du huske på?

Merk at figuren viser gjennomsnittsverdier for de ulike kledningstypene. Det er store forskjeller både i utslipp og kostnader, og figuren vil derfor ikke være representativ for alle produkter. Mange kledningstyper er godt egnet for ombruk, og ombrukte kledninger bør alltid søkes og vurderes.

Lette takkonstruksjoner er normalt mer klimaeffektive enn kompakte tak med betongdekker, men det avhenger av løsning og taktekking. Skråtak med takstein kan ha høyere utslipp enn et kompakt betongtak.

Hvordan?

Flate lette tak bygger normalt mer enn kompakte tak (dersom konstruksjonen plasseres under isolasjonssjiktet) eller leveres som produkter (dersom en kompakt konstruksjon). RIB og Produsent bør involveres tidlig.

Hva må du huske på?

Lette tak er ikke egnet for takterrasser eller solceller. Kravene til MUA, MFUA, solbelyst MFUA, blågrønn faktor og behov for solceller må avklares tidlig, og før byggingen har startet.

Skillevegger mellom leiligheter bygges ofte i betong, men lettvegger med egnede lyd- og brannkrav kan fungere like godt i ikke-bærende vegger. Dette gir også et bygg som lettere kan bygges om i fremtiden.

Hvordan?

Be RIB og entreprenør om å se på et optimalt bæresystem (bærevegger og spennvidder) mmed fokus på klimagassutslipp. Deretter kan prosjektet vurdere øvrige vegger.

Hva må du huske på?

Lette vegger har andre egenskaper med hensyn på lyd og brann og må prosjekteres korrekt.

Ulike isolasjonsmaterialer har ulike klimagassutslipp. Produkter varierer, men som hovedregel har glassull vesentlig lavere klimagassutslipp enn steinull.

Hvordan?

Tiltaket har ingen konsekvenser for utforming av klimavegger. Markedet utvikler seg raskt, og produktenes klimagassutslipp og kostnader må kontrolleres i det enkelte prosjekt.

Hva må du huske på?

Steinull har bedre lydegenskaper enn glassull, og er ofte nødvendig for å ivareta lydkrav i delevegger mellom leiligheter og andre innervegger.

Hva er viktig?

Klimagassutslipp fra overflater til gulv varierer også mye, og det er liten sammenheng med kostnader. Figuren under viser gjennomsnittsverdier for ulike gulvmaterialer (klimagassutslipp og NOK per m2). Blå sone viser kledninger med
lave klimagassutslipp og kostnader, oransj sone høye utslipp og kostnader.

Levetiden har stor betydning for klimagassutslippene. De sorte sirklene viser utslippene inkludert utskiftning i løpet av levetiden til bygget. De lysegrå sirklene viser utslippene til hvert produkt uten utskiftning.

Hva må du huske på?

Merk at figuren viser gjennomsnittsverdier for de ulike overflatene. Det er store forskjeller både i utslipp og kostnader, og figuren vil derfor ikke være representativ for alle produkter. Noen produkter kan legges tilnærmet rett oppå et betonggulv, mens andre (f.eks. keramisk flis) krever en lydisolerende oppbygging i underkant. Dette er ikke medtatt i figuren.

Det er mange muligheter for klimagassreduksjoner i hus over mark, og flere effektive tiltak har begrensede merkostnader. De to første tiltakene på denne siden er ofte uten merkostnader, men dette er prosjektavhengig. Ved å fokusere på betong- og stålkonstruksjonene kan store reduksjoner oppnås.

Trestendere har lavere klimagassutslipp enn stålstendere, og normalt ingen merkostnad.

Hvordan?

Trestendere har stort sett de samme egenskapene som stålstendere, men er et naturmateriale som krever noe større toleranser. Det er viktig at dette ivaretas i byggherrens kravspesifikasjon.

Hva må du huske på?

Trestendere kan ikke brukes der det er krav til uorganiske materialer, for eksempel i noen situasjoner i sokler og kjeller. Trestendere må kuttes til riktig lengde, og kan medføre mer avfall på byggeplass. Det er vikitg å kreve trevirke fra bærekraftig skogbruk (FSC eller PEFC sertifikat).

Spennteknikk kan benyttes til å redusere dekketykkelser. Forspente dekker krever mindre betong, eller kan ha et lenger spenn for den samme tykkelsen.

Hvordan?

Bruk av forspente dekker avhenger av konstruksjonen og plassering av bærelinjer, sjakter med mer. RIB, RIAku og RIBrann må involveres tidlig, og entreprenør bør også vurdere løsningen før den besluttes.

Hva må du huske på?

Kostnadskonsekvensen avhenger av løsning. I de fleste tilfeller er den rundt 0 (pluss/ minus 5-10%). Slankere dekker har andre egenskaper med hensyn på lyd og løsningen bør vurderes av akustiker.

Lavkarbonbetong klasse A kan benyttes i alle situasjoner i hus over bakken. Merkostnaden er beskjeden, og tiltaket bør alltid vurderes.

Hvordan?

Betongen har stort sett de samme egenskapene som lavkarbonbetong klasse B, som er standard i bransjen i dag.

Hva må du huske på?

Tilgjengelighet og leveringstid å sjekkes tidlig i prosessen, da betongen kan ha noe lenger leveringstid i deler av landet.

For betongelementer med gode herdeforhold kan lavkarbonbetong pluss benyttes. Beregningene over inkluderer betong i dekker, men ikke i veggene.

Hvordan?

Involver entreprenør i tidlig prosjektfase for å utrede konsekvenser av betong med lenger herdetid. Betongen har en fremdriftskonsekvens og god planlegging er avgjørende.

Hva må du huske på?

Lavkarbonbetong pluss har lenger herdetid enn standard betong og er best egnet for tykke konstruksjoner med høy varmeutvikling.

Massivtre kan benyttes som det bærende dekket i en kompakt takkonstruksjon.

Hvordan?

Ved å bytte ut øverste betongdekke med massivtre kan et prosjekt oppnå betydelige klimagassreduksjoner uten vesentlige endringer. Tiltaket gir en lettere konstruksjon og er spesielt egnet ved inntrukkede toppetasjer som i sin helhet kan bygges i trekonstruksjoner.

Hva må du huske på?

Massivtre spenner kortere enn et betongdekke, og bæresystemet må være egnet for dette. Lyd- og brannhensyn må ivaretas, spesielt dersom det planlegges takterrasser oppå taket.