Kjeller

Klimagassutslipp fra kjeller er normalt 15-25% av de totale klimagassutslippene fra materialer, men det er stor variasjon. Fokusområder bør være:

Figuren viser klima- og kostnadseffekten av ulike grep. Blå grep gir både en klima- og en kostnadsbesparelse. Den vertikale skalaen i figuren er lik i alle kapitlene, slik at størrelsen på klimagassreduksjonene er sammenlignbar.

Det aller enkleste og viktigste tiltaket for å begrense klimagassutslipp fra en kjeller er å redusere størrelsen. Nødvendige funksjoner må selvsagt få plass, men et fokus på effektive planløsninger og rasjonelle konstruksjoner i overliggende bygg kan spare mange kvadratmeter. Utover dette kan kjellerens utforming og konstruksjoner ofte optimaliseres.

En vanntett kjeller krever store mengder betong sammenlignet med ikke-vanntette løsninger. Forskjellen vil være spesielt stor der bygget ikke må peles, fordi man da kan unngå en samenhengende bunnplate under kjeller/ bygg.

Hvordan?

Utred grunnforhold og grunnvannstand - det kan være store forskjeller også innenfor tomtegrensene. Plasser kjeller med drenering over grunnvannstand og eventuell flomhøyde for å minimere behov for vanntette arealer.

Hva må du huske på?

Bygget kan heves for å unngå grunnvann, men husk at dette vil forlenge pelene og kan ha reguleringsmessige konsekvenser. Ved vanntett kjeller er flomluke en mulighet for å unngå forankring mot oppdrift, forutsatt at prosjektet
ivaretar behov for varsling av brukere og plassering/ beskyttelse av tekniske installasjoner.

Der det ikke er krav til vanntett eller oppvarmet kjeller kan asfalt på drenerende masser brukes som gulv i stedet for betong. Dette er også mulig i bodarealer og noen tekniske arealer.

Hvordan?

Utred grunnforholdene og drenering og plasser arealer som er egnet for asfaltgulv inntil hverandre.

Hva må du huske på?

Bruk av betonggulv i kjeller der det ikke er krav om vanntett kjeller eller konstruktiv bunnplate er ofte en kvalitativ beslutning. Dette bør vurderes kritisk opp mot den betydelige klima- og kostnadsbesparelsen ved asfaltgulvet.

Unngå kjøring/ brannbil på torgdekket. Dekketykkelser kan også reduseres ved hjelp av spennteknikk eller økt bærekonstruksjon. Dersom bærekonstruksjonen økes må det totale klimagassregnskapet vurderes nøye.

Hvordan?

Involver RIB og entreprenør tidlig for å vurdere alternativer. Effektiv spennteknikk krever en samlet vurdering av spennvidder, bærelinjer og byggeprosess.

Hva må du huske på?

En fjerning av brannbil fra gårdsrom må planlegges tidlig, da det ellers kan utløse krav til doble trapperom. Dette vil øke kostnader, klimagassutslipp og redusere slagbart areal (BRAs).

Dersom det brukes grytetekking kan påstøp som beskytter membran og kondensisolasjonen som er over parkeringsdekket ofte utgå. Oppbyggingen må fremdeles utføres slik at membranen er beskyttet mot skader.

Hvordan?

Vurder oppbygging av gårdsromdekket tidlig, sammen med RIByfy og ENT.

Hva må du huske på?

Gårdsromsdekker med færre fysiske belastninger tåler en enklere oppbygging. Unngå tyngre kjøretøy på dekket dersom mulig. Påstøp brukes til å beskytte membranen i byggefasen og i drift. Valget om å fjerne påstøp må baseres på en totalvurdering der klimagassutslipp er ett av elementene.

Å redusere etasjehøyden i kjeller har begrenset kostnads- og klimaeffekt.

Hvordan?

Optimalisere etasjehøyde, både ytter- og innervegger. Den generelle høyden i kjelleren bestemmes ofte av hensyn som kun gjelder deler av arealet, for eksempel inn- og uttransport og montasje av tekniske anlegg. Gjennom god
planlegging kan høyden i andre deler av kjelleren ofte reduseres.

Hva må du huske på?

Det er viktig å vurdere fleksibilitet for annen bruk i fremtiden. En parkeringsanlegg med en utvendig fasade kan være egnet for konvertering til annet formål. Da kan god høyde i kjelleren være et bedre klimavalg. Fremføring av rør, kanaler og kabelbroer må planlegges nøye dersom høyden skal optimaliseres.

En kjeller består i stor grad av betong, og bruk av ulike kvaliteter av lavkarbonbetong er et svært effektivt tiltak. Merkostnadene er begrensede, og teknologien rundt betong med lave klimagassutslipp utvikler seg kontinuerlig. Frem til 2020 var lavkarbonbetong klasse C standard i bransjen. I dag leveres lavkarbon klasse B som standard de fleste steder i landet. Lavkarbon B bør kreves
som et minimum i alle prosjekter.

Lavkarbonbetong klasse A kan benyttes i alle situasjoner i en kjeller. Merkostnaden er svært beskjeden - kostnaden våren 2023 er rundt 1,2 kroner per kg CO2e redusert.

Hvordan?

Betongen har stort sett de samme egenskapene som lavkarbonbetong klasse B, som er standard i bransjen i dag.

Hva må du huske på?

Tilgjengelighet og leveringstid må sjekkes tidlig i prosessen, da betongen kan ha noe lenger leveringstid i deler av landet.

For betongelementer med gode herdeforhold kan lavkarbonbetong pluss benyttes. Beregningen av tiltaket forutsetter bruk av lavkarbonbetong pluss i dekke over kjeller, men ikke i kjellerveggene.

Hvordan?

Involver entreprenør i tidlig prosjektfase for å utrede konsekvenser av betong med lenger herdetid. Betongen har en fremdriftskonsekvens og god planlegging er avgjørende.

Hva må du huske på?

Lavkarbonbetong pluss har lenger herdetid enn standard betong og er best egnet for tykke konstruksjoner med høy varmeutvikling.