Ombruk er noe av det mest klimaeffektive et prosjekt kan gjøre. Bygg og materialer som ombrukes skaper ikke nye klimagassutslipp fra produksjon, og utslippene begrenses derfor til aktiviteter for å demontere, transportere og forberede materialene for ny bruk. Lokalt ombruk av hele bygg og bæresystem er alltid klimaeffektivt. Ombruk av materialer fra et prosjekt i et annet er normalt også klimaeffektivt, men det må regnes på i hvert enkelt tilfelle.

Tomtevalg er svært bestemmende for klimagassutslipp fra materialer. Grunnforhold, støy og parkeringsbehov (kjellerareal) kan utløse store materialmengder. En byggherre med høye klimaambisjoner bør vurdere om tomten er egnet for det planlagte prosjektet, eller om den bør avsettes til andre formål.

Klimagassutslipp måles normalt per kvadratmeter eller totalt for bygget. Samtidig er de mest klimaeffektive kvadratmeterne de som ikke bygges. Effektive arealer, sambruk og en best mulig utnyttelse over døgnet bør alltid vurderes som første skritt i et klimaeffektivt prosjekt. Kjellerarealer er nødvendige i mange prosjekter, men blir ofte formet av byggene over bakken. Samtidig kan kjelleren (ekskl. fundamentering) stå for 15-25% av klimagassutslippet fra materialer i et typisk prosjekt. Kjellere utenfor bygningskroppens yttervegger bør alltid gjøres så små som mulig. Krav til parkeringsdekning er en av de største driverne for større kjellerarealer. Antall etasjer er av betydning for klimagassutslipp, men innenfor 3-9 etasjer er fundamentering og hovedkonstruksjon/ hovedmaterialer viktigere enn høyden *. Et bygg på 4-5 etasjer kommer normalt godt ut grunnet et mindre fotavtrykk (fundamenter og tak), samtidig som bæresystemet blir mer omfattende over 5 etasjer. 4-5 etasjer er også grensen for kompensert fundamentering.